javel..

Det e ishe lett å finna internett når me trenge det.

Me finne det bare når me ishe har pc'en med oss..

Siden det e litt langt mellom innleggå våres får det bli en

litt komprimert og udetaljert versjon av det me holde på med:

Fysste dagen i Dakar reiste me inn te sentrum, for å ta en

båt ut te Gore Island. Men det va nokså lenge te neste båt,

så me gjekk oss en tur i sentrum.. Me traff på en fyr som

plent ville visa oss rundt (for ca 10 kr), og me takka ja.

Me gjekk innom et marked med altslags mat, håndlagde greier,

og natur-medisiner av ymse slag. Eg prøvde å ta nogen bilder,

men fekk kraftig reprimande, for det gjekk skumle rykter om

europeere med kamera -fekk me hørra...

itte markedet bar det bort på et lite barnehjem for unger

med hiv og aids. Me va litt usikre på om penger ville bli

brukt rett, så isteden ordna me en sekk med ris..

Når båten te Gore va klar for avgang satte me oss godt te rette

på benker på taket, og nøyt den 20 minutt lange turen te øyå.

Gore hadde tidligere vore Fransk, Engelsk og Portugisisk, før

Senegal fekk sin selvstendighet 4 april for 50 år siden..

Øyå hadde vore siste stoppested for veldig mange slaver på vei

te Amerika, og hadde masse historie.

De hadde nyligt fått strøm og vann lagt te øyå, men ellers va

alt som om det va midt i koloni-tiden.

Vel heima igjen på kvelden, blei me servert det som husverten vår

kallte "verdens beste hamburger".. Det syns eg va en overdrivelse,

der eg satt og nesten brakk meg mens eg presste ner det eg kunne.

Eg svetta som et udyr, og det hjalp ishe at det eg hadde fått te

å skylla ner med, va en banan smoothie. (for de som ishe vett det,

så avskyr eg banan!) Men høflige (idiot) som eg e, skrøtte eg

hemningslaust, og klarte så å sei gjer kål på begge deler.

Dagen ittepå kjørte me scooter. Monica satt på med husverten,

og eg satt på med en lokale musiker. Monica fekk guidet tur,

og eg fekk snakkt musikk i to timer. -fint det!

På søndag reiste me i taxi te en plass som hette Popenguine.

Det e en fredelige kyst-landsby på 1700 mann..

Planen va å ver to netter, men det e så sykt digg her at me har

ennå ishe reist.

Me bor for 120 kr nattå i et fint rom ca 100 meter fra strandå.

Maten e knallbra og folkå her e de kjekkaste me har truffe på turen.

Ekteparet som eige hotellet brukte mandagen sin på å kjøra oss på

en fem timers rundtur i distriktet.

Innom byer, fiske-marked, og fine plasser.

Og det versta av alt va at me fekk ishe lov å betala for oss.

Igår hadde restauranten på hotellet vårt stengt,

men fleire av de ansatte hang med oss på strandå og bada.

Popenguine e både vakkert, vennligt, og kjekt.

Me anbefale det på det sterkaste!

Det blei litt sånn kjedelige og udetaljerte referat denne gongen,

men eg ska prøva å skjerpa meg. Hotellet vårt imårå har visst nok

trådløst nett, så eg satse på å kunna posta litt oftere de neste dagene.

Ellers går eg ud ifra at alle der heima heie på Ghana i VM?

Det gjør i allefall me og alle andre rudt oss!!

Alle benke seg i svette rom og barer, foran bitte små tv'er..

Og engarsjementet e te å ta og føla på..

Me snakkes snart..

M&M

Bilder: fra alt til nå på turen må nok komme neste gang..
for på dette datarommet er det ca 45 grader og vi MÅ ut..

ååån døøøø råod agenn!!

Javel, folkens..

Då e me på tur igjen..

For de som ishe vett det så blei årets tur lagt te Afrika..

-Nærmere bestemt Senegal, Gambia og Marokko..

Hopp øve det nesta avsnittet hvis du vil, -Det e bare reise-referat.. (litt gørr)

Me reiste fra Vestlandet på tirsdag som va,

fløy te London og sov øve sjå nogen som eigte et hotell.

Neste morning bar det vidare te Marrakesh.

Vel framme tok me et tog derifra te Casablanca.(ca 3,5 timer)

I Casablanca sov me på et fint hotell midt i medinaen (gamlebyen)..

Me va bare en dag i Casablanca, men det virka te å ver en veldigt

layd-back og bedagelige by.. Det vil sei alt utenom trafikken..

Det va så gale at eg satt med hjerta i halsen nesten heile tiå me

satt i taxiane.. Tri filer i kver retning betydde at det va plass te

ca fem biler og et par mopeder, kver vei.. dette tynna seg ut te

fira biler når farten økte..

De hadde vist nok 4000 dødsfall i trafikken i Casablanca kvert år..

-Og bare 5% av befolkningen eige bil... SYKT!

Ok, nok om sånne ting..

-Nå ska dokke få hørra om kaos..

Me sko fly fra Casablanca te Dakar i Senegal og møtte opp på

flyplassen to timer før flyet sko gå.. (Det va meir enn nok sa

resepsjonisten på hotellet.)

Me kom te check-inn og fekk besjed om at flyet va overbooket,

og at me ishe fekk boardingkort!

Eg måtte gå og snakka me en kontor-mann som bestemte kem som

fekk bli med, og kem som måtte bli igjen..

Det va et kontor på ca 15 m2, og romma kontor-mannen, meg og ca tjue

Afrikanere. Det va perverst vamt (lunt og godt rundt 35), og alle presste seg fram for å stå

nermast mulig pulten. Itte en VELDIG svette time kom eg endelig gjønå,

og me fekk boardingkort.

Då hadde me ti minutt på oss te å sjekka inn bagasjen, gå gjønå pass-kontroll,

skanna bagasjen og finna gate'en før flyet sko gå. PES!

Vel framme ved gate'en viste det seg at flyet vårt ishe hadde komt engang..

Faktisk hadde ingen flyvninger te Dakar gått det sista døgnet,

og folk hadde måttet "campe" på flypassen..

Det va ingen som visste om me fekk et fly eller ei,

keffor de andre flyå ishe hadde komt, og kem som sko få komma ombord

hvis det kom et fly.. Det va null informasjon, og folk va trekkte.

Ishe sånn som me blir trekkte i Norge, der me gjerna sitte på en benk

og riste på håve, eller diskutere med flyselskapet.

De som hadde overnattet rotta seg samen (ca 40) og begynnte å roba, skriga,

synga, og hamra/sparka på møblement og vegger.

Det såg ut som starten på en revolusjon eller et folke-opprør. (HÆRLIGT)

To politimenn kom for å roa det ner, men det hjalp ingen ting..

De førti omslutta de to stakkarane og brølte diverse krav.

Poilitiet visste selfølgelig ingenting, og trakk seg vekk itte ti minutt.

Plutselig hadde nogen overhørt at et fly sko gå te Dakar fra en aen 'gate',

og alle storma mot den gate'en for å få plass.. Så skifta flyvningen gate to ganger te..

Når me hadde stått ei goe stund med mange usikre meldinger fra folk rundt oss,

va det visst nok snakk om at flyet hadde skifta gate igjen og me kom oss fort te

der me sko ver..

Kl 02 tok flyet av med oss ombord. -bare fira timer forsinket for vår del.

Sånn kan det visst gå i Afrika..

Me kom heilskinna men trøtte fram te hostellet vårt i Dakar, og fekk lagt oss ca 07..

Det heila va i alle fall et flott bevis på at gode intensjoner og et smil ishe e nok te å driva

en flyplass.

Me har tomla litt rundt i Dakar idag, men nå e eg leie av å skriva, så de opplevelsane

får bli med i neste runde.

Eg minntes forresten Åge Kyllingstad's uendelige visdom idag:

-"Har du hørt om hu som hadde så stort adams-eple at alle beit seg merke i det?"

Tog du an?

Me talast!

Ps: Eg har ishe lagt inn nogen bilde, men love å få med noen på neste bloggings..