Marrakesh

Nå e me i Marrakesh..
Her e det fint..
Me fløy fra Dakar klokkå tri på nåttå og kom fram te Casablanca ca sju..

Då hadde me ishe sove meir enn en halvtime. Me satt trøtte og sure og spiste frokost før me tok toget te Marrakesh kl elleve.. Eg sov nesten to timer på toget, men Monica sov lide.. Vel framme på hotellet gjekk me og la oss i tri tiå på ittemiddagen for å ta en liden kvil.. Den kvilen blei te 14 timer..

Hotellet vårt e rett med det styssta torget i heile byen, som og henge fast i markedet.

Me har gått rundt på markedet og i gatene i gamlebyen, spist, kjøpt, og sett på greier.
Torget som eg nevnte e samlingspunkt for alt muligt rart. -Slange-plagere, apekatt-mishandlere, spåkoner, historie-fortellere, tannleger! (som trekker tenner på stedet), musikanter, henna-tatovører, tiggere, appelsin-jus-lage-menn, selgere, folk som vil vise en liten samling husdyr, og plageånder i stort antall.

Om nåttå blir torget om til en yrende matfest. Det e ca 50 spise-buler (telt) som blir satt opp, og krangler kunder inn til sine respektive bord.
Lokkingen høres ca sånn ut:
-Heeey miista beard-man! good food! come! sit!
-No, thank you..
-Yo! come on man! Best food in morocco!
-No..
-Mister Ali Baba! Eating!
-No

-Pliiis sir, looking at menu! Free looking! Only looking!

-No (nå har me gått forbi og e på vei vekk)

-Ali Baba! excuse me! excuse me! excuse me! eating!
-(eg riste på håve)
-Go away! Shut up! go! This is no good ! no good! NO! Achlacholimbaloochulirbakin!

Det sista trur eg e en slags forbannelse på Arabisk..

Men alt i alt e det digg her..
Tempen e litt høge, (35-45) men luftå e tørre -så det e godt..

Oi, Nå blei eg leie av å skriva!

Eg skrive meir en aen dag..

Snakkes!

Her selges nøtter.

En av de små mat-bodene.

Han her e en lykte-bærer. Mange på torget trenge lykter på natten.

Torget i skumringen.

Fint.

Løv is in the air..

Fint 2.

Dagen er ikke den samme uten dadler.

Me kjøpte et senge-teppe som han her va med på å laga.

Inne på markedet.

Og en video-snutt som kanskje funke..

Piroger og marked

De siste dagene har me vore i Ziguinchor.
Byen e på ca 270.000 inbyggere, -visst nok- men det føltes som max 50.000... Det va en døsige by med et stort marked, nogen titals restauranter og hotell, og ålreite folk..

På markedet kom me i snakk med en fyr -Baba- som holdt oss med selskap nogen timer.. Han pruta litt for oss, og itte nogen timer i solsteiken inviterte han oss på te. Senegalesisk te blir servert i shot-glass, og e veldigt kraftigt på smak. Det e selvfølgelig abnorme mengder sukker oppi, men det gjorde egentlig ingenting.. -Det va en goe "pick me up" før me sko ut i solå igjen.. Før me gjekk tebake te hotellet for å ta oss et bad, insisterte han på å gje oss gaver. Eg fekk et skinnarmbånd, og Monica fekk en "Bin-bin". En "Bin-bin" e et smykke som en ska gå med rundt livet. Ifølge Baba så va dets funksjon: "This Bin-bin very good for appetite for f**k." Eg vettshe eg, altså..

Dagen itte på gjekk me te en restaurant heilt nere ved elve-bredden. Derifra tok med en liten 4-manns pirog innøve i mangrovene.. Det va heilt magisk å gli rundt de låge øyene som bare bestod av et kaos av røtter, og grønne busker.. De litt større øyene hadde klart å karra te seg litt sand/sorpa, og me kunne se krabber som pilte her og der..
Det va masse forskjellige fugler, i altslags farger og fasonger, fra små "King fisher" te svære pelikaner..

Itte nogen timer kom me te ei øy midt inni mangrove jungelen. Den hadde ekta jord og digre tre..
Me fekk se oss omkring i et hus fra 1872 som va lagt av palme-stokker, mangrove-røtter og sand.. Alle veggene i huset va dekka med rare skulpturer som du kan se et eksempel på i bildene eg har lagt ud.

På vei tebake te byen såg me en store flokk me delfiner (40-50) et stykke foran pirogen. Me satte kursen rett mot de, og fekk se mange på nært hold. De va sykt store (3-4 meter) når du sitte i en kano bare en meter ifra. Det va ganske kick å ver så tett på, og delfinane oppførte seg utmerket. De stakk seg bare opp med ujevne mellomrom for å pusta, og se på oss..

Igår va det ferje-tur te Dakar igjen.. Mange timer på båt og i ringe stoler med lite søvn..
Me hadde tenkt å ligga på dekk igjen, men på vei ut elvå, mot havet, sa himmelen ifra at me måtte finna en aen plan.. Mørke skyer låg øve horisonten, og itte nogen timer hølja det ner.
Me satte oss te rette for å se VM-finalen, men de hadde problem med mottaket -så det gjekk og heden.. Det endte med at me satt på stolane våres og leste te det svei i auene, for så å prøva å få nogen timer søvn..

Me kom te Dakar klokkå sju idag tidligt, men hotellet sleppe oss ishe inn før 12.. -Så nå sitte me her og vente på ei klokka som går litt i det seinaste laget..
-Den som vente på noge godt....

-Me snakkes!
M&M

bilder 3

Eg trur nogen av desse guttane hadde fått spasmer i hendene..

Men det kan ver det e noge aent..

Det virke te å ver få som rydde søppel i senegal. Det flyte med rask alle veier.
Denne geitå hadde fått nok, og begynnt å bidra med det han kunne.
-Tenk globalt, handle lokalt.. ;-)

Nok et eksempel på søppel som ligge og slenge.

Mangrover.

Skills!

bilder 2

Dette e Pelle-Jan.

Pelle-Jan e en Pelikan

Alt fiske i mangrovene fåregår på tradisjonellt vis.
Med garn eller stang..

Ishe spør meg ka den apekatten drive med..
Kunsten såg me inne i et hus fra 1872, i en bitteliten landsby på ei øy i mangrove-skogen.

Dette e utsikten fra det gamla huset som va byggd av palme, mangrove og sand..

Det ser ut som en hegre, -trur eg..

bilder1

På pirog-turen va det en flokk med delfiner (40-50) som symmte rundt båten vår. Nogen bare en meter fra oss..

Det va han fyren her som kjørte oss rundt i mangrovene..

Fine store piroger.

Han her hette M.S.B. Det stod for Mahmod ett-elle-aent.
En trivelige fyr.

På vei fra Casamance regionen mot Dakar.
Mektige skyer som sa klart ifra om været som venta oss..

Casamnce

På tirsdag sko me ta ferjå fra dakar te Ziguinchor.. Det e en tur på ca 17 timer med en overnatting. Det kosta bare 150 kr per pers for kvarsin fly-stol, og alle de dyrere kabinene va opptatt. Det gjorde valget lett for oss, og eg va fornøyd med at me fekk en billige overnatting.
Check-in begynnte kl hall tri, og me stillte kl tri. -Me hadde nokk vore der på tiå, hadde det ishe vore for at nogen hadde blitt skutt og drept i et gjengoppgjør på motorveien. Det gjorde nemligt at veien va stengt, og alt trafikken gjekk gjennom små sentrums-gater.

Når me sjekkte inn viste me pass og billetter te en port-vakt som slapp oss tri meter innenfor porten te en aen mann som sko se pass og billetter. Han sendte oss te en tredje mann som tok imot bagasjen vår -itte han hadde sjekka pass og billetter. Deritte blei me sendt te avgangs-hallen, der en mann sjekkte pass og billetter før han slapp oss inn te et bord der de sko sjekka pass og billetter. Så venta me der i to timer. Plutselig blei me bedt om å gå mot utgangen for å gå ombord i en liten buss som sko ta oss med te ferjå. Men fysst måtte de kontrollera pass og billetter. Bussen kjørte oss 300 meter, og slapp oss av rett me siå av ferjå. Me gjekk oppøve landgangen, viste pass og billetter og fekk komma ombord. Inne på ferjå blei me stoppa av nogen som bare ville se billetten!! Han pekte ut kor me sko sitta og geleida oss bort. Tri timer seinare gjekk båten.

Det va for varmt å sova inne i fly-setene så me gjekk opp på soldekket, og fant oss nogen ledige plastikk-benker. Det va ca 25 grader og en avsindige luftfuktighet, men vinden gjorde at det va sjynnt å ligga der. Me sov ca 3 timer, og stod opp i seks-tiå for å se på alt me passerte på vei oppøve "Casamance river".

Dette bildet e frå havnå i Dakar. -Det sko nok vore øverst men det e for pes å gidda å fiksa på..

Monica har som sagt fått seg flette.. -Fine, sant?

Det va masse delfiner som hoppte og lekte i bølgene rundt båten, men de va forbaska vanskelige å ta bra bilde av. -Det va ishe godt å veda kor de kom te å dukka opp igjen, når de stakk under vann.

Ellers passerte me en haug med Piroger. -Store som denne, og mindre som blei brukt te fiske.

Vel framme måtte me visa pass og billetter tri ganger te før me gjekk ud i gatene i Ziguinchor.
Det va ca 500 meter å gå te hotellet vårt som har basseng og alle andre moderne faciliteter. -Deiligt... Idag tok me oss et morgen bad før frokost, og gjekk ut i byen for å se oss omkring. Det e regntid her, og itte en halvtime kom uværet, og me søkte ly i en restaurant. Der kosta ei kanna kaffi og en Cola heile 6 kroner! -HOHOHO.. Når det blei opphold gjekk me en liten runde te, men itte ei stonn kunne me se at det va meir bløyda på vei. Me stakk te hotellet, og her sitte eg nå og trykke på tastaturet.. Regnet har gitt seg for ei stonn si, så nå pigge me ud på nye eventyr!!

Snakkes!

M&M

Casamance bilder

Et stykke fra Ziguinchor såg me denne litle fiske-landsbyen.

Det e regntid her, og plutseligt åpne himmelen seg, og eg tar fram kanera og leke - ..

.. -med lukkertiå

Et digert mango-tre.. (effekten komme av at eg bruke ei "variabel-fokus"linsa)

Sama linså, men et aent motiv..

Noge kjekt og noge kjipt..

Me har tomla litt rundt i Dakar de siste dagene..
Det har medført mange kjekke opplevelser, og nogen litt kjipe..
For nogen dage si sko me ner te det størsta markedet i sentrum: Sandaga Market. Der selge de alt muligt av klær, elektronikk, mat, og kunst. Me planla å bruka nogen timer der, og handla gaver og ting te oss sjøl.. -Sånn blei det ishe.

To kvartal fra markedet stoppte me for å sjekka på kartet om me va på rett vei. En mann i 30 årå kom bort, og ville visa oss butikken sin inne på markedet. Han solgte afrikanske klær i grelle farger, med klassiske afrikanske motiv.. Det e vel og bra, men verken meg eller Monica har særligt lyst på sånne klær, i og med at de aldri komme te å bli brukt. Me takkte høfligt nei, og begynnte å gå ifra han. Han kom itte oss og lagte et voldsom rabalder som omhandla hudfarge, sikkerhet, ærlighet og familie. Itte han hadde sløst vekk tri minutt av tiå vår, sa me at me kunne bli med han og se, men at me ishe sko kjøpa noge. Butikken hans vas en imponerande to-etasjers fabrikk med massevis av bommullsruller, og klær. Eg vil tippa at det va 50 menn som satt på kversin symaskin og sydde klær i et forrykande tempo. Me fekk en guida tur av fabrikken som blei avslutta i et lite rom der me kunne kjøpa ferdig-produserte greier. romme va varmt og lukta symaskin-olje, bomull og oppkast. -mest det sista.. Me såg på et par-tri plagg og tepper før me gjentok at me ishe sko kjøpa, og gjekk..

Utforbi butikken gjekk det ca ti sekund før me fekk følge av nye selge-lystne.. Hadde de holdt seg i sine respektive boder, og gitt oss tid te å se oss omkring, hadde me garantert kjøpt en del ting.. Men ingen tok et nei for et nei, og me blei forfulgt av en bande med inpåslitne slegere som ishe lot oss se i de bodene me ville, og nekta å slutta å plaga oss.. De prøvde fysisk å dra oss te sin bod, eller ovetala oss om at de djembene de hadde va de beste og billigaste i Afrika.
Både meg og Monica blei kokte i skallen og eg kommanderte nogen av de vekk, -uden at det hjalp.. Så itte en halve time uten å få se på en ting me hadde lyst på gjekk me fra området..
Et par avde fulgte oss nogen minutt te, for de visste om andre butikker som me ville liga.

Så her e ett hett reise-tips: Ska du te Dakar, så kan du med lett hjerta hoppa galant øve Sandaga Market.

Itte en lunch og kaffi orka me ishe meir av bykjernen og tok en taxi tebake te hotellet.
Som eg har nevnt før, e trafikken ille og biler, kjerrer og folk bevege seg i alle mulige retninger ute på veiene. På vei te hotellet kjørte me på en fine vei langs sjøen, og i motsatt kjøre-bane trådde en Afrikaner ut på veien for å kryssa te andra siå, lykkelig uviten om det som øyeblikk sko ramma han. Han blei påkjørt av en taxi som holdt god fart. Eg hørte det fysta smellet og såg at han blei kasta øve bilen og landa på asfalten bak. Lydane av når han blei truffen, og når han landa, va så ekle at det gjekk kaldt i helie kroppen min. Det såg ut som han rørte litt på seg, og taxi sjåføren vår rista på håve, trakk på skuldrene og kjørte vidare.

Eg måtte takka Vår Herre for at me ishe har blitt involvert i noge sånn.

Kvelden kom og me sko ver liag med en franskmann me hadde truffe på hotellet, Han hadde tipsa oss om at første lørdag i måneden holdt "Oceanium" et stort utendørs arangement, og masse unge folk fra Dakar stillte opp. Det stemmte det. -Rundt 900 ungdommer fra alle etnisiteter, og en fin blanding av europeisk, amerikansk og afrikansk musikk.. Plassen hadde åpent te 6 neste morning, men me reiste heim tidligt. bare en time itte me kom hadde nogen klart å kneppa opp bukselommen min og stjela visakortet og alle pengene me hadde med oss.
Me fekk låna litt penger av franskmannen te taxi heim, og fekk sperra kortet..

Ellers så har Monica fått seg fletter.. dritmange.. Det tok to-tri frisører litt øve fira timer. Eg satt og såg på mens svolten gnagte i meg. Det kosta heile 150 kr.. -hehe..

Imårå kveld ska me ta en 18 timers ferje-tur te sør-senegal. Det ska visst nok ver den frodigaste og vakraste regionen.. Me glede oss.. Hotellet som me ska te har etter sigende trådløst nett. Det betyr at me kan raportera heim om kossen me har det..

Ålrait.. Me snakkes!

Nå e eg tørre.. Monica e og tørre.. Med luft-fuktigheten og varmen som e her, har me ishe vore tørre en einaste gong siden me kom te Senegal.. Men på dette hotellet har de air-comdition.. Så nå e det behagelige temp, og tørre luft.. Det e egentlig en luksus som me ishe sette pris på i Norge. Det å kunna velga sjøl ka tid du ska ver tørre. DET e frihet!! hehe..

Me reiste fra Popenguine idag. Det va en litt trist affære.. Me hadde fått oss nogen gode venner der, og me håbe på å få se de igjen om nogen år..
Taxi turen te dakar tok ca 1,5 time og kostet 200 kr siden sjåføren måtte kjøra tebake igjen..
Me låg som regel bak tunglastede lastebiler og vogntog, som eg trur va utstyrt med motorer som tidligere har blitt brukt i bedre plenkyppere.. Det va nogen gonge eg nesten ishe kunne se at me kjørte i oppover-bakke, men plenklyppereane med 15 tonn last måtte ner i 5 km/t i kryp-gir for å klara seg..

Vel framme fekk me gafla innpå et dårligt måltid, (første dårlige) og satt oss godt te rette utfor hotellet. Me kom i snakk med nogen jente som tok oss med på en liten tur i området rundt hotellet. De kjøpte litt frukt, som de ville dela med oss. Frukten hette "mad" på Wolof, (det lokale språket) og va på størrelse med en mango. Skallet va tjukt og såg ut som en skambanka banan.
Inni va det en masse plomme-steiner med litt fruktkjøtt mellom. MEN det smakte så syyykt godt! Akkurat som "Dunder Mix"!!! Du vett de der sure dropså med ett troll udpå pakken..

Nå har me lagt oss te rette for kvelden, og drive og planlegge dagen imårå..
En ting e sikkert: Me ska se Ghana spela kamp samen med entusiastiske Senegalesere.

Snakkes..

Piroger (fiskebåter) overalt på stranden ved fiskemarkedet i M'Bour

Same, same, but different..

Me bodde i et fint rom inderst i hjørna bak trenå i dette bildet..

Her e en som ishe fekk rom, og måtte nøya seg med trenå i hagen..

De me bodde sjå: Malik, Aniese (fransk), Benjamin, rydde-damå, og Augustin.
Det va en sorg å måtta reisa fra de..

Gorè island.

Meg og Monica satt på med scooter på guida tur..

Nogen cafeer e store andre e små..

Monica og Sineta (husverten vår) ogen eller aen fyr

Strandå rett nerforbi oss i Popenguine.. 27 grade i vatne og 100 % digg..

BILDER!! Nogen ting me har sett og opplevd..

På et marked i Casablanca..

Oliven i mange fine farger..

Her e en mann som har ei te-kanna en en kver anledning..

Denne lille sjønnassen bodde på et lite barne hjem for barn med HIV..

Gorè island.. En perle fra kolonitiden..