Piroger og marked

De siste dagene har me vore i Ziguinchor.
Byen e på ca 270.000 inbyggere, -visst nok- men det føltes som max 50.000... Det va en døsige by med et stort marked, nogen titals restauranter og hotell, og ålreite folk..

På markedet kom me i snakk med en fyr -Baba- som holdt oss med selskap nogen timer.. Han pruta litt for oss, og itte nogen timer i solsteiken inviterte han oss på te. Senegalesisk te blir servert i shot-glass, og e veldigt kraftigt på smak. Det e selvfølgelig abnorme mengder sukker oppi, men det gjorde egentlig ingenting.. -Det va en goe "pick me up" før me sko ut i solå igjen.. Før me gjekk tebake te hotellet for å ta oss et bad, insisterte han på å gje oss gaver. Eg fekk et skinnarmbånd, og Monica fekk en "Bin-bin". En "Bin-bin" e et smykke som en ska gå med rundt livet. Ifølge Baba så va dets funksjon: "This Bin-bin very good for appetite for f**k." Eg vettshe eg, altså..

Dagen itte på gjekk me te en restaurant heilt nere ved elve-bredden. Derifra tok med en liten 4-manns pirog innøve i mangrovene.. Det va heilt magisk å gli rundt de låge øyene som bare bestod av et kaos av røtter, og grønne busker.. De litt større øyene hadde klart å karra te seg litt sand/sorpa, og me kunne se krabber som pilte her og der..
Det va masse forskjellige fugler, i altslags farger og fasonger, fra små "King fisher" te svære pelikaner..

Itte nogen timer kom me te ei øy midt inni mangrove jungelen. Den hadde ekta jord og digre tre..
Me fekk se oss omkring i et hus fra 1872 som va lagt av palme-stokker, mangrove-røtter og sand.. Alle veggene i huset va dekka med rare skulpturer som du kan se et eksempel på i bildene eg har lagt ud.

På vei tebake te byen såg me en store flokk me delfiner (40-50) et stykke foran pirogen. Me satte kursen rett mot de, og fekk se mange på nært hold. De va sykt store (3-4 meter) når du sitte i en kano bare en meter ifra. Det va ganske kick å ver så tett på, og delfinane oppførte seg utmerket. De stakk seg bare opp med ujevne mellomrom for å pusta, og se på oss..

Igår va det ferje-tur te Dakar igjen.. Mange timer på båt og i ringe stoler med lite søvn..
Me hadde tenkt å ligga på dekk igjen, men på vei ut elvå, mot havet, sa himmelen ifra at me måtte finna en aen plan.. Mørke skyer låg øve horisonten, og itte nogen timer hølja det ner.
Me satte oss te rette for å se VM-finalen, men de hadde problem med mottaket -så det gjekk og heden.. Det endte med at me satt på stolane våres og leste te det svei i auene, for så å prøva å få nogen timer søvn..

Me kom te Dakar klokkå sju idag tidligt, men hotellet sleppe oss ishe inn før 12.. -Så nå sitte me her og vente på ei klokka som går litt i det seinaste laget..
-Den som vente på noge godt....

-Me snakkes!
M&M