Nå e eg tørre.. Monica e og tørre.. Med luft-fuktigheten og varmen som e her, har me ishe vore tørre en einaste gong siden me kom te Senegal.. Men på dette hotellet har de air-comdition.. Så nå e det behagelige temp, og tørre luft.. Det e egentlig en luksus som me ishe sette pris på i Norge. Det å kunna velga sjøl ka tid du ska ver tørre. DET e frihet!! hehe..

Me reiste fra Popenguine idag. Det va en litt trist affære.. Me hadde fått oss nogen gode venner der, og me håbe på å få se de igjen om nogen år..
Taxi turen te dakar tok ca 1,5 time og kostet 200 kr siden sjåføren måtte kjøra tebake igjen..
Me låg som regel bak tunglastede lastebiler og vogntog, som eg trur va utstyrt med motorer som tidligere har blitt brukt i bedre plenkyppere.. Det va nogen gonge eg nesten ishe kunne se at me kjørte i oppover-bakke, men plenklyppereane med 15 tonn last måtte ner i 5 km/t i kryp-gir for å klara seg..

Vel framme fekk me gafla innpå et dårligt måltid, (første dårlige) og satt oss godt te rette utfor hotellet. Me kom i snakk med nogen jente som tok oss med på en liten tur i området rundt hotellet. De kjøpte litt frukt, som de ville dela med oss. Frukten hette "mad" på Wolof, (det lokale språket) og va på størrelse med en mango. Skallet va tjukt og såg ut som en skambanka banan.
Inni va det en masse plomme-steiner med litt fruktkjøtt mellom. MEN det smakte så syyykt godt! Akkurat som "Dunder Mix"!!! Du vett de der sure dropså med ett troll udpå pakken..

Nå har me lagt oss te rette for kvelden, og drive og planlegge dagen imårå..
En ting e sikkert: Me ska se Ghana spela kamp samen med entusiastiske Senegalesere.

Snakkes..