mandag 5. juli 2010

Noge kjekt og noge kjipt..

Me har tomla litt rundt i Dakar de siste dagene..
Det har medført mange kjekke opplevelser, og nogen litt kjipe..
For nogen dage si sko me ner te det størsta markedet i sentrum: Sandaga Market. Der selge de alt muligt av klær, elektronikk, mat, og kunst. Me planla å bruka nogen timer der, og handla gaver og ting te oss sjøl.. -Sånn blei det ishe.

To kvartal fra markedet stoppte me for å sjekka på kartet om me va på rett vei. En mann i 30 årå kom bort, og ville visa oss butikken sin inne på markedet. Han solgte afrikanske klær i grelle farger, med klassiske afrikanske motiv.. Det e vel og bra, men verken meg eller Monica har særligt lyst på sånne klær, i og med at de aldri komme te å bli brukt. Me takkte høfligt nei, og begynnte å gå ifra han. Han kom itte oss og lagte et voldsom rabalder som omhandla hudfarge, sikkerhet, ærlighet og familie. Itte han hadde sløst vekk tri minutt av tiå vår, sa me at me kunne bli med han og se, men at me ishe sko kjøpa noge. Butikken hans vas en imponerande to-etasjers fabrikk med massevis av bommullsruller, og klær. Eg vil tippa at det va 50 menn som satt på kversin symaskin og sydde klær i et forrykande tempo. Me fekk en guida tur av fabrikken som blei avslutta i et lite rom der me kunne kjøpa ferdig-produserte greier. romme va varmt og lukta symaskin-olje, bomull og oppkast. -mest det sista.. Me såg på et par-tri plagg og tepper før me gjentok at me ishe sko kjøpa, og gjekk..

Utforbi butikken gjekk det ca ti sekund før me fekk følge av nye selge-lystne.. Hadde de holdt seg i sine respektive boder, og gitt oss tid te å se oss omkring, hadde me garantert kjøpt en del ting.. Men ingen tok et nei for et nei, og me blei forfulgt av en bande med inpåslitne slegere som ishe lot oss se i de bodene me ville, og nekta å slutta å plaga oss.. De prøvde fysisk å dra oss te sin bod, eller ovetala oss om at de djembene de hadde va de beste og billigaste i Afrika.
Både meg og Monica blei kokte i skallen og eg kommanderte nogen av de vekk, -uden at det hjalp.. Så itte en halve time uten å få se på en ting me hadde lyst på gjekk me fra området..
Et par avde fulgte oss nogen minutt te, for de visste om andre butikker som me ville liga.

Så her e ett hett reise-tips: Ska du te Dakar, så kan du med lett hjerta hoppa galant øve Sandaga Market.

Itte en lunch og kaffi orka me ishe meir av bykjernen og tok en taxi tebake te hotellet.
Som eg har nevnt før, e trafikken ille og biler, kjerrer og folk bevege seg i alle mulige retninger ute på veiene. På vei te hotellet kjørte me på en fine vei langs sjøen, og i motsatt kjøre-bane trådde en Afrikaner ut på veien for å kryssa te andra siå, lykkelig uviten om det som øyeblikk sko ramma han. Han blei påkjørt av en taxi som holdt god fart. Eg hørte det fysta smellet og såg at han blei kasta øve bilen og landa på asfalten bak. Lydane av når han blei truffen, og når han landa, va så ekle at det gjekk kaldt i helie kroppen min. Det såg ut som han rørte litt på seg, og taxi sjåføren vår rista på håve, trakk på skuldrene og kjørte vidare.
Eg måtte takka Vår Herre for at me ishe har blitt involvert i noge sånn.

Kvelden kom og me sko ver liag med en franskmann me hadde truffe på hotellet, Han hadde tipsa oss om at første lørdag i måneden holdt "Oceanium" et stort utendørs arangement, og masse unge folk fra Dakar stillte opp. Det stemmte det. -Rundt 900 ungdommer fra alle etnisiteter, og en fin blanding av europeisk, amerikansk og afrikansk musikk.. Plassen hadde åpent te 6 neste morning, men me reiste heim tidligt. bare en time itte me kom hadde nogen klart å kneppa opp bukselommen min og stjela visakortet og alle pengene me hadde med oss.
Me fekk låna litt penger av franskmannen te taxi heim, og fekk sperra kortet..

Ellers så har Monica fått seg fletter.. dritmange.. Det tok to-tri frisører litt øve fira timer. Eg satt og såg på mens svolten gnagte i meg. Det kosta heile 150 kr.. -hehe..

Imårå kveld ska me ta en 18 timers ferje-tur te sør-senegal. Det ska visst nok ver den frodigaste og vakraste regionen.. Me glede oss.. Hotellet som me ska te har etter sigende trådløst nett. Det betyr at me kan raportera heim om kossen me har det..

Ålrait.. Me snakkes!

3 kommentarer:

  1. Off, eg må innrømma at eg fekk litt vondt av dåkke når eg leste dette her. Det som e positivt e jo at dåkke får masse kjekt å skriva om på bloggen!!! :) Me har nettopp komt heim fra en dagstur i LA, å me snakte om kor fælt det va å kjøra i 2 tima på di der syge motorveiene - å kor mange gånge me sikkert va nær-døden av di galne bilistane, osv. Men når eg lese om dåkke, så blir d jo bare peanuts. Jaja, eg e åg glae for at me ikkje har havna oppi någen ulykke eller fæle folk. Kjekt å lesa bloggen å fylla me på ka som skjer der dåkke e! :) Kati komme dåkke heim igjen? Kos dåkke på båtturen! Forresten, Matthew - me va i Universal Studios, å der va d mange ting som eg trur du hadde digga...å Monica, når eg va på delfinshow i Sea World så tenkte eg masse på deg! :) Goe klem fra Ingvild

    SvarSlett
  2. Høres ut til å være en ganske så stor kulturforskjell fra oss trege nordmenn. Håpe det går bra ellers, og at dokke e friske og raske. Skjønner at opplevelsene e mange,og inntrykkene likeså. Ser fram til å høre mer fra dere. Pass godt på hverandre, og ha det kjekt. Klem fra mamma/svigermor. Pappa hilser, PC er på skjægårdsgospel.

    SvarSlett
  3. Ja inntrykkå har vert mange her nere, men det må leggast t at det på det mesta ee gode inntrykk...

    Ingvild: så kjekt at du fylle med på bloggen.. eg må innrømma at reisebloggen di e ein av de tingå eg lese kver dagnår eg e her nere, veldig kjekt å lesa, du skrive jo så fantastisk festligt....
    Matthew lo godt når du skreiv at du tenkte på med når du va på delfinshow... He he... Men eg kan legga t at eg faktisk såg delfiner som levte i det fri når me va på båtturen, det va ganske stiligt..

    Me komme forsesten hjem seint den 21 juli... Dokke då? glede meg t å treffa dokke igjen... ;)

    Mamma: Ja det e ganske stor kulturforskjell, men me kose oss masse på tross av at det e litt stress med desse selgarene... du må hilsa t alle hjemma... Snakkis snart

    Klem Monica..

    SvarSlett